januar 25, 2010 | Posted in:Prostitusjon

”Tiden er kostbar: man shopper følsomhet, nærhet og sex”

– sitatet er hentet fra et intervju med en mannlig prostituert (Kippe, 2000, side 124).

I Norge er mannlige prostituerte i mindretall blant prostituerte. Mannlig prostitusjon foregår både på innendørs- og utendørsmarkedet. Noen menn annonserer etter kunder i kontaktblader eller i aviser, eller de kommer i kontakt med kunder via Internett. Enkelte knytter prostitusjonskontakter på hoteller, restauranter og i barer, og noen tilbyr eskortetjenester. Salg av sex kan også forekomme i visse saunaer, offentlige bad og pissoarer. Gateprostitusjon finner i tillegg sted i bestemte sentrumsområder i Oslo og i enkelte andre store byer.

I likhet med kvinnene i prostitusjonen, utgjør mannlige prostituerte en uensartet gruppe, med ulike motiver for å selge sex. En rapport fra Pro Sentret konkluderer med at en typisk mannlig prostituert er en som: ”har hatt en vanskelig oppvekst, var skoletaper, barnevernsklient m.m., eller vokste opp i en familie med velutdannede og velstående foreldre” (Solevåg og Isachsen, 1993, side 11). Enkelte selger sex for å finansiere rusmisbruk, mens andre bruker prostitusjonspengene på materielle goder som klær, bil og bolig.

Forskning viser at noen unge menn bruker prostitusjonen til å eksperimentere med egen seksualitet, og at de føler en viss spenning ved å selge sex. De definerer seg imidlertid ikke nødvendigvis som prostituerte.

Kundene er hovedsakelig menn, men det finnes også noen kvinnelige kunder som betaler menn for sex, alene eller sammen med en partner.

Menn som selger seksuelle tjenester utgjør på flere måter en ”usynlig” gruppe. Først og fremst er mannlige prostituerte lite synlige fordi mange ikke forteller om prostitusjonserfaringene sine, verken til familie, venner eller hjelpeapparat. Enkelte føler seg dobbelt stigmatisert fordi de både har sex med en person av samme kjønn og selger sex, og prostitusjonserfaringene holdes derfor skjult. Mannlige prostituerte er imidlertid også i høy grad usynlige i samfunnsdebatten, og det er foretatt lite forskning om mannlig prostitusjon i Norge. Mytene om mannlige prostituerte er likevel mange…

Kilder:
– Hanssen, Arne-Harald (1984): Gutteprostitusjon i Oslo. Mellomfagsoppgave i kriminologi, våren 1984. Oslo: Institutt for kriminologi, UiO.
– Kippe, Elin (2000): Gategutt eller gigolo? En studie av fire menn som selger sex. Hovedfagsoppgave i kriminologi, våren 2000. Oslo: Institutt for kriminologi, UiO.
– Lautrup, Claus og Jette Heindorf (2003): Mandlig prostitution 2003 – en interviewundersøgelse av Claus Lautrup og Jette Heindorf. København: Videns- og formidlingscenter for socialt udsatte.
– Solevåg, Asbjørn og Margareth Isachsen (1993): Rapport fra prosjekt. «Å nå gutter som prostituerer seg for å muliggjøre Hiv-forebyggende arbeid.» Oslo: Pro-sentret.
– Træk af den mandlige prostitution. – en undersøgelse af den mandlige prostitution i København 1988 (1990): Av Anders Dahl m.fl. Prosjektgruppen, Kommunehospitalet: København.