Menneskehandel

I FNs protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, også kjent som Palermo-protokollen, defineres handel med mennesker som

”rekruttering, transport, overføring, husing eller mottak av personer, ved hjelp av trusler om bruk av vold eller bruk av vold eller andre former for tvang, av bortføring, av bedrageri, av forledelse, av misbruk av myndighet eller av sårbar stilling eller av å gi eller motta betaling eller fordeler for å oppnå samtykke fra en person som har kontroll over en annen person, med sikte på utnytting. Utnytting skal som et minimum omfatte utnytting av andres prostitusjon eller andre former for seksuell utnytting, tvangsarbeid eller tvangstjenester, slaveri eller slaveriliknende praksis, trelldom eller fjerning av organer”.

Menneskehandel er med andre ord et mangfoldig og komplekst fenomen. Mennesker av begge kjønn og i alle aldere kan bli ofre for menneskehandel, deres vei inn i handelen kan se ulik ut, og de kan bli handlet med forskjellige formål. Palermo-protokollen slår videre fast at samtykke fra et offer for menneskehandel ikke skal tillegges betydning dersom noen av overtalelses- eller tvangsmidlene nevnt ovenfor har vært i bruk. Ofre for menneskehandel kan følgelig ha ulik grad av kjennskap til sin egen fremtid, men skal ha lik rett til vern og oppfølging fra nasjonale myndigheter og verdenssamfunnet.

Menneskehandel er ifølge FN på vei til å bli den nest største illegale økonomien i verden, etter handel med våpen. FN anslår at antallet personer som har vært utsatt for menneskehandel til nå er over fire millioner. Det antas at minst 700 000 av dem har blitt transportert til Vest-Europa. Tallene er imidlertid usikre, og vanskelige å stadfeste.

Kilder:

-         Protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn, som supplerer de forente nasjoners konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet.

-         FNs nettsider