Sexkjøp i utlandet

Posted in Prostitusjon | By

”(…) jeg er ikke en slik feit gammel gris som kommer hit bare for sex. (…) Jeg vil oppleve det virkelige Thailand, og møte ordentlige mennesker, som disse jentene her i denne baren”

– sitatet er hentet fra et intervju med en ung backpacker intervjuet i Bangkok (Aakernes, 2002, side 111).

De siste tiårene har økt globalisering ført til endringer også på prostitusjonsmarkedet i Norge. Antallet utenlandske kvinner i prostitusjonen her i landet har steget, men flere nordmenn reiser også til utlandet i forbindelse med jobb eller ferie. Enkelte kjøper sex på reisene. Sexkjøpene kan blant annet foregå på bordeller, barer eller diskoteker, massasjeinstitutter, i leiligheter, via eskortebyråer, på hoteller, strender, parker eller i gatene.

Flere av kundene Prieur og Taksdal (1989) intervjuet var sjømenn som kjøpte sex da de var til sjøs. De var en del av en mannskultur hvor det var mer vanlig enn uvanlig å kjøpe seksuelle tjenester, og hvor gruppepresset var stort. Ofte ble unge ”førstereisgutter” påspandert tur på bordell av mer erfarne kollegaer, og sexkjøpet fremsto som en bekreftelse på det mannlige fellesskapet. Andre menn med sexkjøpserfaringer forteller om ”gutteturer” til utlandet, hvor hele kameratgjengen går på bordell sammen.

De siste årene har det også blitt vanligere med såkalt sexturisme, det vil si arrangerte pakketurer med reisemål kjent for utstrakt prostitusjonsvirksomhet. Andre kjøper sex på ferieturen til utlandet uten at sexkjøp var formålet med reisen. Enkelte reisebyråer i Norge har tatt konsekvensene av den økte sexturismen, spesielt barnesexturismen, og truer med boikott av reisemål hvor barn utnyttes uten at myndighetene griper inn.

I utlandet er ofte prostitusjonen godt synlig og åpenbar, men enkelte relasjoner fremstår kanskje for noen turister som ”gråsoner” for hva som anses som kjøp og salg av sex. Ett eksempel er unge backpackere som tilbringer tid med lokale barjenter i backpackergaten Khao San i Bangkok. Jentene livnærer seg i høy grad av pengene, maten og gavene de får av turistguttene, mens backpackerne ofte definerer relasjonen som et kjærlighetsforhold.

Forskning viser at en betydelig andel av menn som kjøper seksuelle tjenester utelukkende har kjøpt sex i utlandet. Dette kan muligens forklares med at enkelte menn har mindre innlevelse i prostituertes livssituasjon i et fremmed land. Noen menn som kjøper sex rettferdiggjør sexkjøp i utlandet med å hevde at prostitusjon er sosialt akseptert i landet de er i, og at prostituerte er mer ”ville” eller ”dyriske” og liker å ha sex med hvite, rike menn. De forteller også at de liker å kjøpe sex i utlandet fordi det er billigere og servicen er god. Andre kunder tar avstand fra sexkjøp i utlandet, fordi de i mange tilfeller anser prostitusjonen som et fattigdomsproblem, og de frykter at prostituerte er underlagt tvang.

Økt fokus på sexkjøp foretatt i forbindelse med jobbreiser til utlandet resulterte i 2002 i utarbeidelsen av etiske retningslinjer for statsansatte mot kjøp og aksept av kjøp av seksuelle tjenester i utlandet. Retningslinjene er ment som et signal om hvilke moralske forventninger som stilles til statsansatte på reise i utlandet, og har som formål å forebygge slike sexkjøp. Også Forsvaret og organisasjoner som har ansatte i utlandet, blant annet Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Flyktningerådet og Redd Barna, har regler for sine ansatte som tjenestegjør i utlandet som plikter dem til å avstå fra kjøp av seksuelle tjenester.

Kilder:
–  Aftenpostens nettsider 24.2.2005: «Star Tour truer med Phuket-boikott.» [Lesedato 4.7.2005].
– Davidson, Julia O’Connell (1998): Prostitution, power and freedom. Michigan: The University of Michigan Press.
Justis- og politidepartementets nettsider
– Kippe, Elin (2004): Kjøper ”ekte mannfolk” sex? – En studie av 20 menn som kjøper seksuelle tjenester. Oslo: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO og Helse og Rehabilitering.
– Nettverk mot prostitusjon og handel med kvinner (2003): Prostitusjon og handel med kvinner. Oslo: Nordisk Ministerråd og Justisdepartementet.
– Prieur, Annick og Arnhild Taksdal (1989): Å sette pris på kvinner. Menn som kjøper sex. Oslo: Pax Forlag a/s.
– Aakernes, Jan-Egil (2002): Sex, løgn og skuespill. En sosiologisk studie av backpackere og barjenter i Bangkok. Hovedfagsoppgave i sosiologi, høsten 2002. Oslo: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO.

Les mer...

Debatten om kriminalisering

Posted in Prostitusjon | By

Kriminalisering av sexkjøp?

Mange er enige om at prostitusjon kan medføre en rekke skadevirkninger. Det er imidlertid uenighet om hvilke virkemidler som bør tas i bruk for å bekjempe prostitusjon, og debatten om hvorvidt kjøp av seksuelle tjenester skal forbys i Norge blusser jevnlig opp.

Argumenter for å kriminalisere sexkjøp er blant annet at et forbud gir en viktig signaleffekt om at sexkjøp er uakseptabelt, samtidig som det gir et negativt signal å ikke kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester. Tilhengere av kriminalisering ønsker at et lovforbud skal virke moraldannende – og påvirke folks holdninger til sexkjøp over tid. Forkjempere for kriminalisering hevder også at et forbud synliggjør at kvinnene i prostitusjonen utnyttes, og plasserer ansvaret hos kundene. Dessuten mener enkelte at et lovforbud kan begrense prostitusjonsmarkedet og dermed forhindre menneskehandel.

En eventuell kriminalisering er ment å virke avskrekkende både overfor menn som allerede kjøper sex, men også overfor potensielle kunder. Et annet argument for å kriminalisere sexkjøp er at menn som kjøper sex handler ut ifra en nyttekalkyle over hva som lønner seg å gjøre. Vissheten om at de kan straffes for å kjøpe sex, kan dermed overskygge lysten til å kjøpe seksuelle tjenester.

Argumenter mot kriminalisering er blant annet frykt for negative sidevirkninger ved et lovforbud. Motstandere av kriminalisering er redde for at markedet skal ”gå under jorden” og bli mindre synlig og tilgjengelig for hjelpeapparat og politi. Dermed blir prostituerte også mer sårbare for utnytting og vold fra halliker. De argumenterer også for at det er vanskelig for politi og rettsapparat å følge opp et slikt lovforbud, og at den strafferettslige kontrollen i praksis kan gå utover prostituerte.

Et annet poeng blant motstandere av kriminalisering er at prostitusjon bør sees på som et sosialt problem og ikke et kriminalpolitisk spørsmål. Noen frykter også at et lovforbud kan fungere som en politisk sovepute, et symbol på handlekraft – som fører til at innsatsen for å hjelpe prostituerte reduseres.

En arbeidsgruppe nedsatt av Justis- og politidepartementet, ledet av jusprofessor Ulf Stridbeck, har evaluert Sverige og Nederlands bruk av lovverket for å regulere prostitusjon. Erfaringene fra disse landene skal nyttegjøres i den videre debatten om kriminalisering av sexkjøp i Norge. Regjeringen besluttet i desember 2004 at sexkjøp fra personer over 18 år foreløpig ikke skal kriminaliseres.

Kilder:
– Justis- og politidepartementets nettsider
– Kippe, Elin (2004): Kjøper ”ekte mannfolk” sex? – En studie av 20 menn som kjøper seksuelle tjenester. Oslo: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO og Helse og Rehabilitering.
– Nei til kundekriminalisering (2005): Brosjyre utgitt av Pro Sentret.
Om lov om endringer i straffeloven mv. (seksuallovbrudd). Det Kongelige Justis- og politidepartement, 2000. Ot.prp. nr. 28 (1999-2000).
Pro Sentrets nettsider
– Prostitusjon og handel med kvinner (2003): Hefte utgitt av Nettverk mot prostitusjon og handel med kvinner.
– Skilbrei, May-Len (1999): “Norsk prostitusjonskontroll på 1990-tallet.” I: Kritisk Juss 1999 (26) s. 59-74.

Les mer...

Voldsrapport

Posted in Prostitusjon | By

Her er hovedfunnene som jeg har klippet ut fra sammendraget i rapporten:

«Dette er en rapport om hvilke erfaringer kvinner i prostitusjon har med vold, trusler og
trakassering. Respondentene i undersøkelsen er kvinner som har kontakt med et eller flere av hjelpetiltakene for kvinner med prostitusjonserfaring i Oslo.

Hovedfunnene i undersøkelsen viser at mange av respondentene i undersøkelsen har opplevd vold. To tredjedeler av kvinnene oppgir at de har opplevd vold, trusler og trakassering i eller utenfor prostitusjon.

Halvparten av respondentene rapporterer om voldserfaringer knyttet til prostitusjon,
og halvparten oppgir at de har opplevd vold som ikke er relatert til prostitusjon. Over en tredjedel av respondentene har opplevd vold relatert til prostitusjon det siste året.

Et viktig funn er at kvinnene har flere voldserfaringer som ikke er relatert til
prostitusjon enn relatert til prostitusjon.

Volden kvinnene har vært utsatt for kan karakteriseres som grov og ofte svært grov.
Voldsutøveren i tilfellene der volden er knyttet til prostitusjonen er i hovedsak ukjente
kunder eller andre ukjente. Når respondentene har erfart vold som ikke er relatert til
prostitusjon er utøver i hovedsak partner, men også bekjente og ukjente.

De kvinnene som rapporterer om mest vold er de som oppgir at de er rusavhengige.

Det er viktig å merke seg at denne undersøkelsen viser utsattheten for vold for kvinner med prostitusjonserfaring. Kvinnene har betydelig mer erfaring med voldsepisoder enn normalbefolkningen. Voldsepisoder er imidlertid ikke noe som tilhører prostitusjonshverdagen deres. Hvis man ser på antall ”kundetreff” (for
eksempel 5 hver dag 5 dager i uka) mot antall voldserfaringer (1-3 i løpet av prostitusjonsperioden) er vold heller unntaket enn regelen ved kjøp og salg av sex. Likevel antar vi at frykten for vold er noe som preger hverdagen til mange av kvinnene i prostitusjon.»

Hva tenker dere om dette?

Les mer...

Prostitusjon og lovgivning

Posted in Prostitusjon | By

I Norge er det i dag tillatt å selge seksuelle tjenester og å kjøpe sex fra personer over 18 år. Hallikvirksomhet, det vil si å tjene penger på andres prostitusjon, er derimot forbudt. Det eksisterer også en egen straffebestemmelse mot menneskehandel (se mer underMenneskehandel og lovgivning). Flere lover kan benyttes for å regulere prostitusjon, blant annet skattelovgivning, plan- og bygningsloven og utlendingsloven, samt straffelovens § 195 og § 196 som forbyr seksuell omgang med barn under 14 år og 16 år. De mest sentrale paragrafene som omhandler prostitusjon står imidlertid i straffeloven:

Hallikparagrafen:

Forbudet mot hallikvirksomhet lyder som følger:

«Straffeloven § 202. Den som
a) fremmer andres prostitusjon eller
b) leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte,
straffes med bøter eller fengsel inntil 5 år.
Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.
Med prostitusjon menes i denne bestemmelsen at en person har seksuell omgang eller handling med en annen mot vederlag.»

Den såkalte hallikparagrafen forbyr dermed enhver form for tilrettelegging for prostitusjon, enten det gjelder utleie av lokaler brukt til sexsalg, annonsering av kjøp og salg av seksuelle tjenester, eller andre former for fremming av prostitusjonsvirksomhet. Straffebestemmelsen er ment å ramme personer som står bak og profitterer på andres prostitusjon.

Saker om hallikvirksomhet

En Høyesterettsdom avsagt 24.2. 2004 dømte flere personer til fengsel for hallikvirksomhet etter tidligere § 206, nå § 202 i straffeloven. Mennene drev en campingplass på Skipagurra i Tana kommune, og samarbeidet med et russisk reisebyrå for å transportere russiske kvinner til campingplassen. Mange av kvinnene drev prostitusjonsvirksomhet ved campingplassen, og flere av mennene ble dermed dømt for å fremme prostitusjon.

Avisen Søndag Søndag ble først dømt i Oslo tingrett, deretter frifunnet i Borgarting lagmannsrett i 2004 for å fremme prostitusjon via prostitusjonsannonsene i avisen. En begrunnelse for frifinnelsen var at det ikke var bevist hva slags seksuelle tjenester annonsene formidlet.

Myten tilsier at halliken er en lett synlig (gjerne utenlandsk) mann prydet med gullkjeder, som styrer gateprostituerte med trusler og vold. Hallikvirksomhet kan imidlertid innebære ulike handlinger, for eksempel tilrettelegging i form av annonsering eller utleie av en leilighet, men også vold og tvang. Både menn og kvinner kan fungere som halliker og bli dømt for hallikvirksomhet. Myten om halliken stemmer dermed ikke nødvendigvis overens med virkeligheten.

Forbud mot kjøp av sex fra unge under 18 år

Forbudet mot sexkjøp fra unge under 18 år lyder som følger:

«Straffeloven § 203. Den som mot vederlag har seksuell omgang eller handling med en person under 18 år, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år.
Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre aktsom god tro foreligger.»

Kriminaliseringen av sexkjøp fra unge ble blant annet begrunnet med at unge mellom 16 og 18 år har et særlig behov for vern mot seksuell utnyttelse, og at kjøp av seksuelle tjenester fra så unge mennesker er mer uønsket og straffverdig enn kjøp av sex fra voksne. Forbudet skulle dessuten gi et tydelig signal om at sexkjøp fra unge er uakseptabelt.

Kriminalisering av kjøp av sex fra unge er også i tråd med FNs konvensjon av 20. november 1989 om barns rettigheter; som forplikter deltakerstatene til å verne barn mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk. Dessuten ble hensynet til en nordisk rettsenhet trukket frem som et argument for kriminalisering, da både Sverige, Danmark og Finland har et tilsvarende forbud.

Straffebestemmelsen gjelder også for norske borgere i utlandet.

Saker om sexkjøp fra unge under 18 år

Per 8.7.2004 var det registrert 16 forskjellige anmeldelser etter straffelovens § 203. De fleste anmeldelsene var foretatt av foreldre sammen med eller uten fornærmede. Flertallet av anmeldelsene ble imidlertid henlagt, oftest på grunn av bevisets stilling. Kun en sak var registrert med fellende dom, og da etter både straffelovens § 195 som omhandler seksuell omgang med barn under 14 år og straffelovens § 203.

Kilder:
Høyesteretts nettsider
Justis- og politidepartementets nettsider
– Kippe, Elin (2004): Kjøper ”ekte mannfolk” sex? – En studie av 20 menn som kjøper seksuelle tjenester. Oslo: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO og Helse og Rehabilitering.
– Kippe, Harald og Asmund Seiersten (2002): Spesiell strafferett og spesiallover. Nesbru: Vett og Viten AS.
Lovdata
– Nettavisen 4.2.2004: ”Søndag Søndag hallik-dømt.” [Lesedato 12.7.2005].
Nettavisen 22.12.2004: ”Søndag Søndag frikjent for horereklame.” [Lesedato 12.7.2005].
Om lov om endringer i straffeloven mv. (seksuallovbrudd). Det Kongelige Justis- og politidepartement, 2000. Ot.prp. nr. 28 (1999-2000).
– Pro Sentrets nettsider
– Skilbrei, May-Len (1999): “Norsk prostitusjonskontroll på 1990-tallet.” I: Kritisk Juss 1999 (26) s. 59-74.
Straffeloven. Almindelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 nr. 10.

Les mer...

Prosessen om kriminalisering av sexkjøp i Norge

Posted in Prostitusjon | By

Våren 2007 blusset debatten om kriminalisering av sexkjøp opp i norsk offentlighet, særlig i forbindelse med de ulike politiske partienes landsmøter. Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet vedtok på sine landsmøter å arbeide for en kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester i Norge. Disse vedtakene førte til et flertall blant regjeringspartiene for en slik lovendring, og prosessen med å utforme et forslag til ny lovtekst ble satt i gang.

I juli 2007 ble et forslag til ny lov om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester i Norge (ny § 202 a i straffeloven av 1902) sendt på høring til en rekke organisasjoner og instanser. Fristen for høringssvar var satt til 10.oktober 2007.

I april 2008 fremmet regjeringen lovforslaget om forbud mot kjøp av seksuelle tjenester i Norge og i utlandet. Dette ble den 18.04.2008 sendt over til Stortinget for videre behandling og foreløpig dato for avgivelse av innstilling er 14. oktober 2008.

 

Forslag til ny § 202 a skal lyde som følger:

Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som

  1. a) skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag,
  2. b) oppnår seksuell omgang eller handling ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller
  3. c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får noen til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang.

Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter andre bestemmelser, er straffen fengsel inntil 1 år.

Du kan lese hele lovforslaget her:

Ot.prp.nr. 48 (2007-2008)

 

Lovforslaget er nå til saksbehandling i Justiskomiteen og det vil være en høring 10. juni 2008.

Les mer om høringen i Justiskomiteen her:

Høring i Justiskomiteen om Ot.prp.nr 48 (2007-2008)

Les mer...

Kunder

Posted in Prostitusjon | By

”En ensom mann med pukkelrygg, trebein og glassøyne, ute av stand til å hevde seg under kjønnsmarkedets harde penhetslov”

– slik beskrives myten om ”horekunden” (Høigård og Finstad, 1986, side 63 og 64).

Forskning viser imidlertid at menn som kjøper sex er en uensartet gruppe, med ulike begrunnelser for å kjøpe seksuelle tjenester. Ifølge Folkehelseinstituttets seksualvaneundersøkelse fra 2002 har 13% av norske menn betalt for sex en eller flere ganger. Mye tyder på at de fleste kunder i prostitusjonen har kjøpt seksuelle tjenester en eller et fåtall ganger, mens en liten gruppe menn står for majoriteten av sexkjøpene som foretas. Til sammenlikning har 12,7 % av svenske menn, 14 % av danske menn, 6,6 % av britiske menn, 14,3 % av nederlandske menn og 38,6 % av spanske menn kjøpt sex en eller flere ganger. Tallene kan sees på som uttrykk for ulike kulturelle syn på sexkjøp.

Det er grunn til å tro at det er svært få kvinner i Norge som kjøper sex.

Menn som kjøper sex begrunner sexkjøpene på forskjellige vis. Mange ønsker seg for eksempel spenning, tilfredsstillelse av seksuelle behov, uforpliktende sex, rekreasjon, selskap eller nærhet, mens andre ønsker å få utført spesielle seksuelle varianter. Noen kunder rettferdiggjør sexkjøpene ved å betrakte kjøp av seksuelle tjenester som en markedsaktivitet mellom to likeverdige parter. De uttrykker at de kjøper sex av kvinner som prostituerer seg frivillig, det vil si at kvinnene ikke er mindreårige, ruset, eller styrt av bakmenn.

Enkelte kunder har en dobbelthet i forhold til sexkjøpene: På den ene siden ønsker de seg uforpliktende sex, men på den andre siden vil de ha en kjæresteliknende relasjon til kvinnene de kjøper sex av. De kan imidlertid føle skuffelse over å ikke få den nærheten de ønsker seg:

”Der er mange rosenrøde opfattelser af prostitution, men da siger jeg, at det eneste man ikke kan købe på denne jord er kærlighed. (…)”

– sitat fra et intervju med en mann som kjøper seksuelle tjenester (Lautrup, 2005, side 74).

Flere kunder føler også skyld- og skamfølelse på grunn av sexkjøpene, både overfor kvinnene de kjøper sex av og eventuell familie. Enkelte føler dessuten avhengighet av sexkjøpene, og ønsker hjelp til å slutte å kjøpe sex.

87 %, det vil si de fleste norske menn, har aldri kjøpt seksuelle tjenester.

Kilder:
– Høigård, Cecilie og Liv Finstad (1986): Bakgater. Om prostitusjon, penger og kjærlighet. Oslo: Pax Forlag a/s.
– Kippe, Elin (2004): Kjøper ”ekte mannfolk” sex? – En studie av 20 menn som kjøper seksuelle tjenester. Oslo: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO og Helse og Rehabilitering.
– ”Könsköparna. Varfor går män egentligen till prostituerade? Djupanalys av män som köper sex.” Göran Sandell m.fl. Stockholm: Natur och Kultur, 1996.
– Lautrup, Claus (2005): Det skal ikke bare være en krop mod krop-oplevelse…” En sociologisk undersøgelse om prostitutionskunder. København: Videns- og formidlingscenter for socialt udsatte.
– Lyngbye, Paul (2000): Mænd der betaler kvinder – om brug af prostitution. Roskilde: Roskilde Universitetsforlag.
– Ny seksualvaneundersøkelse. Oslo: Folkehelseinstituttet. 2003. [Lesedato 8.9.2005].
– Prieur, Annick og Arnhild Taksdal (1989): Å sette pris på kvinner. Menn som kjøper sex. Oslo: Pax Forlag a/s.
– Smette, Ingrid (2003): Den seksuelle slavestand? Ein rapport om kundar i prostitusjonen. Oslo: Pro Sentret, Oslo kommune.
– Stølan, Liv Os (1994): Kjøper du sex? Har du noe valg? – en studie av et tiltak rettet mot menn som kjøper sex. Hovedfagsoppgave i kriminologi, våren 1994. Oslo: Institutt for kriminologi, UiO.
– Sørensen, Mette-Lise (2004): Fordi jeg må… – En undersøkelse af prostitutionskunders holdninger. København: Københavns Universitet.

Les mer...

Kvinnelig prostitusjon

Posted in Prostitusjon | By

”(…) min jobb er å skape en illusjon”

– sitatet er hentet fra et intervju med en kvinne som jobber på massasjeinstitutt i Oslo (Skilbrei, 1998, side 52).

Pro Sentret anslår at omlag 2536 ulike personer solgte sex i Norge i 2006. Majoriteten var kvinner. Kvinnelig prostitusjon foregår først og fremst i de store byene, men enkelte prostituerte reiser også rundt til mindre steder i landet.

På innendørsmarkedet tilbyr enkelte kvinner sex fra leiligheter de disponerer alene eller sammen med andre. Andre selger seksuelle tjenester fra massasjeinstitutter hvor det jobber flere prostituerte. Kontakt med kundene opprettes via annonser i kontaktblader, i aviser eller på Internett. I annonsene står det sjelden eksplisitt at formålet er salg av sex, men det tilbys for eksempel massasje, stripping eller eskorte. Det foregår også prostitusjon på enkelte hoteller, restauranter, diskoteker, nattklubber og strippeklubber, samt eskortevirksomhet. Pro Sentret anslår at det var omlag 1500 prostituerte på innemarkedet i 2006.

Gateprostitusjon finnes i noen av de største byene i Norge. Kontakt opprettes som regel ved at kunden henvender seg fra bil. En avtale inngås, og den seksuelle tjenesten utføres enten i kundens bil eller utendørs på steder i eller utenfor byen, på hotell eller hjemme hos kjøper. I 2006 kartla Pro Sentret 1036 ulike gateprostituerte i Oslo, Bergen og Stavanger. Majoriteten holdt til i Oslo. 90% av de gateprostituerte i hovedstaden var av utenlandsk opprinnelse.

Det er ulike årsaker til at kvinnene selger sex. De norske gateprostituerte har som regel rusproblemer og er i en sårbar livssituasjon, mens kvinnene på innemarkedet i mindre grad er rusavhengige, men kan ha økonomiske vanskeligheter.

Kilder:
– Høigård, Cecilie og Liv Finstad (1986): Bakgater. Om prostitusjon, penger og kjærlighet. Oslo: Pax Forlag a/s.
– Kilian, Jannicke, Marte Ødegård Lund og Kaia-teamet ved Utekontakten i Bergen (2002): Walk on the wild side. Om kvinner i gateprostitusjonen i Bergen og vold. Bergen: Bergen kommune, Helse og sosial.
– Müller-Nilssen, Morten (1996): Et genitalt samfunn. Rapport fra ukjente sider ved Oslos kjønnsmarked. Oslo: Oslo kommune.
– Pro Sentrets nettsider
– ProSentrets årsrapport for 2006
– Renland, Astrid (2002): Med helsekofferten på slep. Et prosjekt på innemarkedet. Oslo, Pro Sentret.
– Skilbrei, May-Len (1998): Når sex blir arbeid. En sosiologisk analyse av prostitusjon på massasjeinstituttene. Oslo: Pax Forlag a/s.

Les mer...

Hva er prostitusjon?

Posted in Prostitusjon | By

Prostitusjon kan forstås som kjøp og salg av seksuelle tjenester. Denne definisjonen er vid, og gir rom for at en seksuell tjeneste kan omfatte ulike seksuelle handlinger, og at betaling kan innebære annet enn kontanter.

Prostitusjon omfatter en selger, en kjøper og et økonomisk vederlag i bytte mot en seksuell tjeneste. Grensene for eller gradene av prostitusjon kan imidlertid være utydelige, og det finnes mange ”gråsoner” for hva som regnes som prostitusjon.

Den mest åpenbare formen for prostitusjon er kanskje når en gateprostituert selger sex mot kontant betaling, mens et grensetilfelle kan være en ung gutt eller jente som tilbyr sex i bytte mot mat, klær eller husly.

Les mer...

Utenlandske kvinner i prostitusjonen

Posted in Prostitusjon | By

«Det er ikkje lett å reise tilbake til der vi kom frå. Men det er neimen ikkje lett å leve i Norge heller (…). Du treng eit sterkt hovud og eit sterkt hjarte for å kunne leve her”

– sitatet er hentet fra et intervju med en thailandsk prostituert i Norge (Kristvik, 2005, side 18).

De siste årene har antallet utenlandske kvinner i Norge økt, spesielt i Oslo. Forskningsinstitusjonen Fafo anslår at to tredjedeler av kvinnelige sexselgere i Oslo er av utenlandsk opprinnelse. Majoriteten av de utenlandske prostituerte er norske statsborgere, eller har annet opphold av lang varighet. Kun en tredjedel oppholder seg i Norge i kortere perioder.

Hjelpeapparatet har ofte problemer med å komme i kontakt med utenlandske prostituerte. Derfor er det vanskelig å fastslå antallet utenlandske kvinner i prostitusjonen. Språkbarrierer og mangel på kunnskap om hjelpeapparatet kan være en årsak, mens frykt for represalier fra eventuelle bakmenn kan gjøre at andre ikke tør snakke med representanter for hjelpeapparat eller politi.

Mange av de utenlandske kvinnene kommer fra Nigeria, og selger sex på gata i flere store byer i Norge. Pro Sentret beskriver blant annet at nigerianske prostituerte var den langt største gruppen blant gateprostituerte i Oslo i 2006.

En annen stor gruppe av utenlandske prostituerte kommer fra Asia, hovedsakelig fra Thailand. De fleste thailandske prostituerte selger sex på innendørsmarkedet, det vil si fra leiligheter og massasjeinstitutter. Noen av kvinnene har prostitusjonserfaring fra hjemlandet, mens andre debuterer i prostitusjonen etter å ha bodd flere år i Norge. Mange er gift eller har vært gift med norske menn. Bakgrunnen for at kvinnene selger sex er ofte en vanskelig livssituasjon, med dårlig økonomi og forsørgelsesansvar for familie i hjemlandet.

Også kvinner fra Øst- og Sentral-Europa utgjør en stor gruppe prostituerte. Fafos undersøkelse viser at disse kvinnene ofte utgjør den yngste aldersgruppen både i innendørsprostitusjonen og gateprostitusjonen. Halvparten av disse kvinnene var yngre enn 23 år.

Etter at grensene mellom Russland og Norge åpnet, økte forekomsten av prostitusjon enkelte steder i Nord-Norge. Åpne grenser medførte nye relasjoner på tvers av landegrensene. Noen av disse kontaktene innebar bytte av sex mot penger mellom russiske kvinner og norske menn. Prostitusjonsvirksomheten medførte uro og demonstrasjoner fra lokalbefolkningen, og mye negativ oppmerksomhet i media. Mediefokuset førte til en stigmatisering av både russiske kvinner og menn som kjøpte sex.

For øvrig finner man prostituerte blant annet fra Sør-, Nord- og Latin-Amerika (spesielt fra Den Dominikanske Republikk), Australia, Balkan og de andre skandinaviske landene i prostitusjonen i Norge. Den økte andelen utenlandske prostituerte i Norge kan sees i sammenheng med de store forskjellene mellom øst og vest, og mellom fattig og rik. Mange kvinner i fattige land ser på sexsalg i Norge som en mulighet til å forbedre livssituasjonen sin, og til å skape en ny fremtid for seg selv og familien.

Majoriteten av de utenlandske kvinnene i prostitusjonen som Fafo intervjuet, reiste fra hjemlandet sitt frivillig, og mange visste at de skulle jobbe som prostituerte, men enkelte opplevde etter hvert å miste kontrollen over eget liv. (Se mer under Hvordan foregår menneskehandel.)

Det er derimot ikke slik at alle utenlandske kvinner i prostitusjonen er underlagt en form for tvang.

Kilder:
– Brunovskis, Anette og Guri Tyldum (2004): Crossing borders. An empirical study of transnational prostitution and trafficking in human beings. Oslo: Fafo.
– Kramvig, Britt og Kirsten Stien (2002): Grenseløs verdighet? Alta: NORUT Finnmark.
– Kristvik, Ellen (2005):  Sterke hovud og sterke hjarte. Thailandske kvinner på den norske sexmarknaden.Oslo: Seksjon for medisinsk antropologi, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin.
– Müller-Nilssen, Morten (1998): Prostitusjon på bortebane. Rapport om kvinner med utenlandsk bakgrunn som selger seksuelle tjenester i Oslo.Oslo: Pion og Oslo kommune.
Nettavisen 21.3.2005: «Karl Johan er det nye horestrøket». [Lesedato 2.12.2005].
Nettavisen 6.7.2005: ”Nigerianere skal skremmes fra Norge.” [Lesedato 11.7.2005].
– Stenvoll, Dag (2002):”From Russia with love? Newspaper coverage of cross-border prostitution in Northern Norway, 1990-2001.” I: The European journal of women’s studies, 2002, volum 9, side 143-162.
– Pro Sentrets årsrapport for 2006

Les mer...

Mannlig prostitusjon

Posted in Prostitusjon | By

”Tiden er kostbar: man shopper følsomhet, nærhet og sex”

– sitatet er hentet fra et intervju med en mannlig prostituert (Kippe, 2000, side 124).

I Norge er mannlige prostituerte i mindretall blant prostituerte. Mannlig prostitusjon foregår både på innendørs- og utendørsmarkedet. Noen menn annonserer etter kunder i kontaktblader eller i aviser, eller de kommer i kontakt med kunder via Internett. Enkelte knytter prostitusjonskontakter på hoteller, restauranter og i barer, og noen tilbyr eskortetjenester. Salg av sex kan også forekomme i visse saunaer, offentlige bad og pissoarer. Gateprostitusjon finner i tillegg sted i bestemte sentrumsområder i Oslo og i enkelte andre store byer.

I likhet med kvinnene i prostitusjonen, utgjør mannlige prostituerte en uensartet gruppe, med ulike motiver for å selge sex. En rapport fra Pro Sentret konkluderer med at en typisk mannlig prostituert er en som: ”har hatt en vanskelig oppvekst, var skoletaper, barnevernsklient m.m., eller vokste opp i en familie med velutdannede og velstående foreldre” (Solevåg og Isachsen, 1993, side 11). Enkelte selger sex for å finansiere rusmisbruk, mens andre bruker prostitusjonspengene på materielle goder som klær, bil og bolig.

Forskning viser at noen unge menn bruker prostitusjonen til å eksperimentere med egen seksualitet, og at de føler en viss spenning ved å selge sex. De definerer seg imidlertid ikke nødvendigvis som prostituerte.

Kundene er hovedsakelig menn, men det finnes også noen kvinnelige kunder som betaler menn for sex, alene eller sammen med en partner.

Menn som selger seksuelle tjenester utgjør på flere måter en ”usynlig” gruppe. Først og fremst er mannlige prostituerte lite synlige fordi mange ikke forteller om prostitusjonserfaringene sine, verken til familie, venner eller hjelpeapparat. Enkelte føler seg dobbelt stigmatisert fordi de både har sex med en person av samme kjønn og selger sex, og prostitusjonserfaringene holdes derfor skjult. Mannlige prostituerte er imidlertid også i høy grad usynlige i samfunnsdebatten, og det er foretatt lite forskning om mannlig prostitusjon i Norge. Mytene om mannlige prostituerte er likevel mange…

Kilder:
– Hanssen, Arne-Harald (1984): Gutteprostitusjon i Oslo. Mellomfagsoppgave i kriminologi, våren 1984. Oslo: Institutt for kriminologi, UiO.
– Kippe, Elin (2000): Gategutt eller gigolo? En studie av fire menn som selger sex. Hovedfagsoppgave i kriminologi, våren 2000. Oslo: Institutt for kriminologi, UiO.
– Lautrup, Claus og Jette Heindorf (2003): Mandlig prostitution 2003 – en interviewundersøgelse av Claus Lautrup og Jette Heindorf. København: Videns- og formidlingscenter for socialt udsatte.
– Solevåg, Asbjørn og Margareth Isachsen (1993): Rapport fra prosjekt. «Å nå gutter som prostituerer seg for å muliggjøre Hiv-forebyggende arbeid.» Oslo: Pro-sentret.
– Træk af den mandlige prostitution. – en undersøgelse af den mandlige prostitution i København 1988 (1990): Av Anders Dahl m.fl. Prosjektgruppen, Kommunehospitalet: København.

Les mer...