Ungdoms salg og bytte av sex

Posted in Aktuelt | By

Lovgivningen slår fast at det er tillatt å selge og kjøpe seksuelle tjenester i Norge. Det som er straffbart er å tjene penger på andres prostitusjon. Det er heller ikke lov å kjøpe sex av barn og unge under 18 år. Dette reguleres av Straffelovens § 203: Forbud mot kjøp av seksuelle tjenester. ”Den som mot vederlag har seksuell omgang eller handling med en person under 18 år, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år”.

Publisert av Anne Grytbakk, Prosjektleder for UngPro, Kirkens Bymisjon Trondheim
Dato: Fre 14. September 2007

Følelser i drift

Prosjektet Ung pro er et tiltak organisert under Kirkens Bymisjon i Trondheim med kommunal støtte. Rapporten Følelser i drift om ungdom under 18 år som selger eller bytter seksuelle tjenester ble gjennomført på oppdrag fra kommunen og ble lagt fram i januar 2005. Kartleggingen er basert på intervju med ungdom og ansatte i hjelpeapparatet, feltarbeid i Trondheim sentrum og på internett. Den beskriver fenomenet i vid forstand, det vil si i spennet mellom forelskelse, utprøving, utforskning, utnytting, overgrep og bytte og salg av sex. Det betyr at det er stor variasjon i de historiene vi møter. Fra hun som må dele drømmeprinsen med flere og som i ettertid angrer på at hun motvillig sa ja til sex, og til hun som aktivt har solgt seksuelle tjenester via chattekanaler på nettet. Den første føler seg brukt og lurt, mens den andre aktivt har solgt seksuelle tjenester mot penger.

Det er viktig å påpeke at bildet av ungdom som selger eller bytter seksuelle tjenester er langt mer broket enn hva vi ofte ser hos voksne i prostitusjon. Vederlaget kan for eksempel være en gjenytelse eller andre goder enn penger, som f.eks rusmidler, kontantkort eller ei seng å overnatte i. Unge rusmisbrukere med prostitusjonserfaring forteller at de debuterte tidligere i forhold til både sex og rus enn hva noen voksne forsto. Kontaktetableringen skjer på gata, gjennom kjente, via annonser eller internett.

I vår kartlegging beskriver ansatte i hjelpeapparatet at de synes det er vanskelig å ta opp dette og at de er redde for å stigmatisere ungdom. De etterlyser kunnskap og gode tiltak i forhold til ungdom og prostitusjon.

 

Et møtested

Høsten 2005 etablerte vi to tiltak; et møtested for jenter og en hjemmeside på nettet. At unge jenter opplever et sterkt press på kropp og sex er vi godt kjent med.Ungdom er utprøvende av natur og det gjør dem sårbare, lette å lure og lette å utnytte. De som fra før har en belastet oppvekst, er utsatt for omsorgssvikt, overgrep eller har utydelige grenser , er spesielt utsatt for å havne i prostitusjon. Ungdom som debuterer tidlig både seksuelt og med rusmidler er i risikosonen.

Ungdomsundersøkelsen i Trondheim fra 2006 viser at 3,5 % av ungdommene svarte at de har solgt seksuelle tjenester, det utgjør ca 150 ungdommer. Det er ikke grunn til å tro at det er annerledes ellers i landet. Det er interessant at det var flere gutter som krysset av for at de har solgt seksuelle tjenester enn jenter. Vi har i liten grad kommet i kontakt med gutter og ser at dette er en utfordring å arbeide videre med.

Ung pro tilbyr samtaler, råd og veiledning til jenter, deres foreldre og samarbeidspartnere. Vi samarbeider med helsesøstrene, barnevernet, politiet og andre aktuelle instanser. Kompetanseutveksling og gode samarbeidsforhold er meget viktig i denne sammenhengen.

 

Internettsiden 

Ung pro har hatt nyttig hjelp fra ei jente med egne erfaringer med salg av seksuelle tjenester. Vi har fått innblikk i hvordan internett fungerer som en kontaktarena mellom jenter og gutter og voksne menn. Vår informant beskriver at hun begynte med dette fordi hun var ensom og at det ble hennes form for selvskading. Tilgangen på kunder som vil betale for sex med jenter under 18 år ser ut til å være stor.

På bakgrunn av vår kunnskap om ungdoms internettbruk og mulighetene som finnes der i forhold til salg og bytte av seksuelle tjenester, ønsker vi å møte ungdom der de befinner seg. Vi har etablert en hjemmeside, en siden hvor salg og bytte av sex er tema. Nettsiden gir informasjon til samarbeidspartnere og setter søkelys på et tema ungdom selv har etterspurt informasjon og åpenhet om. På hjemmesiden kan dere lese rapporten Følelser i drift, og det er muligheter for å sende inn anonyme spørsmål for besvarelse fra oss.

”Jeg kom i kontakt med ham på nettet da jeg var 14 år og han var grei å prate med. Han forsto meg og skjønte hvem jeg er. På den tiden trengte jeg en ”hobbypsykolog” og det fikk jeg gjennom han. Han ble min hemmelige venn og etter ei tid møttes vi på ordentlig også. Etter en tur i skogen ble jeg med ham hjem og der ville han ha sex med meg. Det var første gang for meg så det var litt ekkelt…og jeg turte selvsagt ikke fortelle noe til mamma. Hun har jo lært meg å passe på men… etter det ble det annerledes. Nå tre år etterpå er jeg blitt forbanna og vil ha hevn. Kan jeg anmelde det, tror du?” (jente nå 17 år)

Voksne som bruker nettet til å bli kjent med unger og ungdom og som pleier kontakt med dem på et slikt vis at det oppstår en fortrolighet som kan misbrukes, er et fenomen det er vanskelig å få øye på. Vi har kjennskap til historier som har levd sitt liv over lang tid uten at noen voksne har sett eller forstått hva som foregikk. Den makt en voksen kan utnytte og misbruke i en slik situasjon aner vi neppe rekkevidden av. Vi skal heller ikke glemme at noen jenter er aktiv søkende etter menn som kan gi dem goder de er ute etter. Ungdom poengterer at de har lært at de bestemmer over kroppen sin. Hvorfor skal voksne bry seg med at de i ung alder begynner å ha sex og attpåtil er så smarte at de får goder de trenge i bytte for det?

Voksne må i større grad ha fokus på hvordan vi kan bevisstgjøre ungdom og lære dem å beskytte seg mot vanskelige, farlige og uheldige situasjoner. Å være naiv er feigt og å bli hysterisk er neppe lurt. Det må arbeides på flere områder for å forebygge og forhindre at det skjer. Våre tiltak har hovedfokus på ungdommen selv. Politi, helsevesen og skole må gjøre sine grep og prioriteringer og ikke minst må noen ha fokus på de voksnes holdninger. En årvåkenhet for fenomenet og en synliggjøring av hva som er greit og hva som er forbudt og straffbart, er nødvendig.

Les mer...

Vi tok den veien vi trodde var lett

Posted in Aktuelt | By

På mikronivå oppstår prostitusjonsdebut som et resultat av komplekse forhold, som bygger på barndomsopplevelser, oppvekst og familiebakgrunn, som produserer og reproduserer psykologiske og sosiale mønstre. På makronivå kan man se samfunnsmessige forandringer som berører og ryster hele nasjonen etter Sovjetunionens fall, og hvor tilpasninger til forandringer og kriser skaper en unntakstilstand.

Publisert av Irina Polyakova, sosiolog ved Nadheim kvinnesenter
Dato: Fre 25. Januar 2008

Fra 2004 til 2006 gjennomførte jeg en undersøkelse til min masteroppgave i sosiologi som heter ”Unge jenter tilbys jobb i Norge”: en kvalitativ studie av transnasjonal prostitusjon fra Øst-Europa til Norge.Jeg intervjuet 15 informanter fra ulike deler av det tidligere Sovjetunionen. Jeg hadde også mange uformelle samtaler med kvinner i prostitusjon fra ulike land i denne perioden. I denne artikkelen vil jeg ta for meg kvinnenes vei inn i prostitusjon. Hva var det i livene til mine informanter som førte dem inn i prostitusjon? Hvordan var livet hjemme i det øyeblikket de bestemte seg for å selge sex og hvilke forventninger til prostitusjon som sådan hadde kvinnene? Jeg vil bruke kvinnenes egne fortellinger til å belyse disse spørsmålene.

På mikronivå oppstår prostitusjonsdebut som et resultat av komplekse forhold, som bygger på barndomsopplevelser, oppvekst og familiebakgrunn, som produserer og reproduserer psykologiske og sosiale mønstre. På makronivå kan man se samfunnsmessige forandringer som berører og ryster hele nasjonen etter Sovjetunionens fall, og hvor tilpasninger til forandringer og kriser skaper en unntakstilstand. I tilstanden som utvilsomt påvirker ethvert hushold, kan det tidligere ”umulige” bli ”mulig” og det tidligere ”utenkte” bli ”tenkt”.

Mine informanter var kvinner fra 19 til 43 år av alder. Noen hadde solgt sex i under ett år, mens den med lengst erfaring hadde vært i denne aktiviteten i 12 år på intervjutidspunktet. Noen begynte med dette hjemme, andre debuterte i utlandet, inkludert Norge.  Flere av mine informanter påpeker at man ikke fødes som prostituert, men blir det. Og at man aldri skal si aldri.

Da Lina fra Russland fortalte meg sin historie, understreket hun at prostitusjonstankene aldri hadde slått henne før hun ble arbeidsledig og fikk tilbud. Hun uttrykte seg på følgende måte: ”Om noen hadde sagt til meg at jeg skulle bli prostituert ett år før jeg begynte, ville jeg aldri trodd det og jeg ville spyttet denne personen i ansiktet”. Noen av mine informanter forteller hvor fjernt de var fra prostitusjonstanken før de begynte, samtidig som det tok veldig kort tid for dem å bestemme seg for å gjøre det. For disse var prostitusjon ofte et svar på en akutt krise som krevde en rask avgjørelse. Andre hadde ventet lenge på muligheten til å jobbe innenfor prostitusjon før det ble mulig for dem. I disse tilfellene handlet det om kvinner som hadde hørt om prostitusjon i utlandet fra sine venner, men som ikke hadde de riktige kontakter som kunne hjelpe dem med én gang, eller som var under 18 år og dermed ville ha vanskeligheter med å krysse den internasjonale grensen. Laura fra Baltikum sa: ”Jeg tenkte på å migrere og jobbe i utlandet allerede som tenåring. På den tiden var Tyskland et paradisland”.

Kvinnene hadde stort sett fullført grunnskole, noen gikk på videregående eller hadde gjennomført en kort yrkesutdanning. I øyeblikket kvinnene begynte med prostitusjon var de enten arbeidsledige eller sysselsatt i dårlig betalte yrker. I tillegg hadde noen forsørgeransvar for andre familiemedlemmer. En informant droppet skolen for å prostituere seg, mens en annen droppet yrkesutdanningen til fordel for prostitusjon. De fleste beskriver at de hadde en akutt pengemangel eller generell langvarig dårlig økonomi da de fikk vite om muligheten til å tjene mer penger på prostitusjon. Maria var blitt ranet mens hun lå på et sykehus. Hun jobbet i butikk på det tidspunktet. Da hun kom hjem fra sykehus, forteller hun at: ”(…) jeg hadde ikke engang klær til å ta på meg for alt var borte, til og med stekeovnen der jeg bodde… På den tiden hadde jeg ei venninne som jobbet med prostitusjon i Finland, jeg ringte henne og ba henne om å spørre en lokal avsender om jobb til meg.”

Kvinnene hadde som regel mange forventninger til prostitusjon og til pengene de trodde de kom til å tjene. Senere oppdaget mange at de kanskje ikke tjente like mye som de trodde i første omgang, men de så likevel ikke på dette som en grunn til å slutte med å selge sex. Dette fordi pengesummen de kom hjem med uansett var mye høyere enn det de ville fått i lønn i ”vanlig” arbeid. Unntaket er kvinner som ble lurt, mishandlet og ydmyket på forskjellige måter av sine bakmenn.

Nadja fra Moldova, ett av Europas fattigste land, hadde ikke debutert seksuelt før hun begynte å selge sex. Hun sa:” Jeg bestemte meg raskt for å dra og selge sex, men jeg trodde ikke jeg ville få sjansen”. Det å reise til Vesten er ikke lett for folk fra fattige land og enhver mulighet anses som en gylden sjanse for unge kvinner uten utdanning, jobb og penger. Nadja fortalte at det var hennes venninne som fortalte om jobben i utlandet. Men først så hun at venninnen kjøpte seg hus og hadde mange fine ting. Det at det er venninner som rekrutterer andre kvinner i prostitusjon er vanlig og bekreftes gjennom ulik forskning. Det synes kanskje ikke så vanskelig å rekruttere en som Nadja når man ser på hennes liv før prostitusjon. Nadja ble ferdig med ni år på skole og fant ingen jobb i landsbyen sin. Hun dro til hovedstaden og fant seg en jobb i en butikk for 20 dollar i uken. Leiligheten hun leide kostet 50 dollar i måneden. Hun forteller:

Hver gang jeg fikk lønn kjøpte jeg poteter, ris og grønnsaker og kjørte det til moren min. En gang kjøpte jeg et nytt skjørt til søsteren min fordi hun skulle begynne på skolen og måtte ha noe nytt på seg. Jeg brukte penger på henne, men moren min mente at jeg helst skulle kjøpt noe til meg selv.

Når Nadja sammenlikner sin situasjon nå med en lønn på 1000 euro i måneden med sin situasjon i landsbyen , virker migrasjon for prostitusjon for henne som redningen for både henne og familien. 1000 euro er summen hun får som månedslønn fra halliken sin i Oslo, og hun håper at han gir henne en ekstra bonus etter hvert. I tillegg betaler halliken for en del av hennes utgifter mens hun jobber.

Lena forteller at hun hadde hørt om prostitusjon en stund før hun begynte selv, ettersom naboer og andre jenter i landsbyen hennes reiste til utlandet og tjente gode penger. Hun ville dra ut allerede som 17-årig men fikk ikke lov av moren. Etter at hun fylte 18 år dro hun til Tyskland gjennom samme nettverk som nabojentene og moren gikk med på det ved å si: ”Du har knullet gratis med kjæresten din i 2 år. Nå kan du i hvert fall ta penger for dette”. Informasjonen om prostitusjon som formidles av de som har personlig erfaring med aktiviteten er ofte positiv, noe som betrygger andre til å reise ut. Det at familiemedlemmer gir grønt lys for migrasjon for prostitusjon bidrar til å normalisere beslutningen for kvinnene.

En annen informant, Lina, var derimot blitt lurt da hun ble sendt til et land i Sør-Europa. Hun visste hun skulle selge sex, men trodde avtalen var at hun og bakmannen skulle dele pengene hun tjente 50/50. Ved ankomst fikk hun imidlertid beskjed om at hun skyldte penger for flybilletten, og at alle pengene hun tjente skulle gå til bakmennene. Lina skjønte at hun var blitt lurt, og rømte. Likevel returnerte hun til samme reisebyrå i hjemlandet og ba om å sendes til et annet land for å jobbe i prostitusjon. På denne måten havnet hun i Norge. Hennes historie viser oss at kvinner bevisst kan løpe risiko gjentatte ganger fordi de ser mulighet til å tjene penger på å selge seksuelle tjenester.

En sentral årsak til prostitusjonsdebut for mine informanter var altså økonomiske vansker og/eller arbeidsledighet, men det fantes også andre motiver. Overgangen til kapitalisme i tidligere sovjetiske land ble fulgt av forventinger om økt levestandard. De store drømmene om et bedre og mer glamorøst liv og et mer vestlig forbruk lot seg bare realisere for noen, og det kan være en av årsakene til veksten i sex-industrien i postsovjetiske stater. På begynnelsen av 90-tallet ble Østeuropa bombardert med glamorøse og luksuriøse bilder fra Vesten gjennom tv-programmer. Mange trodde at det de så på tv fra Nordamerika og vesteuropeiske land var representativt for vanlig levestandard blant folk flest. Kvinner i Østeuropa kunne endelig ta del i en verden av glamour, mote, velstand og konsumerisme som vestlige kvinner lenge hadde hatt tilgang til. Målet for mange unge kvinner var å flytte i søken om et bedre og mer spennende liv. En konsekvens av dette i følge Laura fra Baltikum var at: ”Mange jenter begynte å dra til utlandet for å jobbe som au pair eller i sexbransjen”. Laura sier videre: ”Jeg hadde nok penger til det mest nødvendige, men jeg ble tidlig interessert i dyr sminke og solarium, så jeg tenkte på å migrere og jobbe i utlandet”. Eller som Sara forteller: ”Alt begynte med at jeg var ung og hadde mange fristelser fordi jeg ville ha et bedre liv. Som ung jente ville jeg kjøpe meg dyr kosmetikk, fine klær, gå på kafé. Jeg havnet i prostitusjon tilfeldig”.

Forestillingene om et bedre liv i utlandet var kjent i alle østeuropeiske land. Samtidig presiserer informanten at kvinnene ikke dro ut fordi de nødvendigvis var glade i å passe barn eller drømte om prostitusjon, men fordi dette var muligheter man kunne benytte for å reise ut.

Nesten halvparten av mine informanter hadde prostitusjonserfaring fra sitt eget land før de kom til Norge. Sara, som jeg siterte overfor, begynte å selge sex som 17-åring i hjembyen sin. Hun sier: ”Min venninne fortalte at hun hadde jobbet på et bordell og tjent gode penger, samt at det ikke var vanskelig (…) En fordel for meg var at jeg er veldig høy og har veldig lange bein. Lange bein verdsettes høyt av russiske menn”. Sara var klar over at hun kunne bruke sitt utseende for å tjene penger gjennom salg av sex. For Saras vedkommende fortsatte hun med prostitusjon etterpå i andre land og til slutt i Norge. I følge henne ble livet hennes bedre, hun begrunner det slik: ”Livet mitt er blitt bedre etter jeg har gjort dette [prostitusjon]. Se nå, jeg har fått mulighet til å flytte til Norge, har fått meg nye venner, har tjent penger og hjulpet familien min”.

Liza, den eldste blant informantene, har god utdannelse, men det faktum et hun er etnisk russisk i Estland begrenser hennes muligheter til å finne seg jobb ettersom det kreves at man snakker flytende estisk. Hun hadde vært hjemmeværende i flere år. Hennes første sexsalg skjedde i hjemlandet, og hun forteller at: ”Jeg satt på en bar med ei venninne og vi drakk. Vi snakket og jeg klaget over livet. Venninnen fortalte at man kan gjøre ”det” på et diskotek hvor finske menn pleier å gå. Jeg dro til et hotell som hadde dansegulv, kledde meg utfordrende og fikk tak i en finne. Han tok meg til sitt rom og det skjedde. Deretter jobbet jeg litt på et bordell”. Liza hadde vært i prostitusjon i 12 år da jeg intervjuet henne i Oslo.

En dimensjon ved informantenes fortellinger er grad av valgfrihet eller om salg av seksuelle tjenester er en valgt vei. Vera kritiserer fortellingene om det sexsalg nødvendiggjort av den sosiale sitasjonen:

Noen jenter kommer til å si til deg at de ikke hadde noe valg. Men du har alltid et valg, du har alltid en sjanse til å jobbe på fabrikk. Men du fortrenger andre alternativer og andre valg. Vi prostituerte ender opp med ødelagte familier, narkotika, alkohol. Det er vi skyldige i selv. Vår lathet. Vi sparte oss ved å velge den letteste utveien. Vi tok den veien vi trodde var lett. Man skjønner etter hvert at for å få mye må man gi mye.

Til tross for at kvinner forteller om sosioøkonomiske vansker som førte dem til prostitusjon, vil de samtidig fremstå som handlekraftige og som rasjonelle aktører i sine livsvalg. Lina forteller at hun egentlig kunne fått seg en sekretærjobb da hun lette etter arbeid, men at lønnen ville være 50 dollar i måneden, og at hun måtte jobbe veldig mye. Derfor valgte hun prostitusjon. Valgene finnes, i følge mine informanter, men de er altså ikke så mange eller så attraktive. Jeg spurte Lena om det var få arbeidsmuligheter i hennes by i Litauen ettersom mange kvinner dro til utlandet for å jobbe i prostitusjon. Til det svarte hun: ”Nei, du kan jobbe på fabrikker, bakeri, klubb. Det er 3000 innbyggere. Vi har  en kjøttfabrikk”. Mye handler om muligheten til og troen på å tjene mange penger, samt om hvor vanskelig det er å returnere til dårligere betalt arbeid.  Lena sier: ”Prostitusjon er som narkotika. Prøver man én gang, er det vanskelig å slutte”.

I tilfellene med mine informanter ble altså prostitusjonsvalget et rasjonelt valg i den sosioøkonomiske situasjonen de befant seg i som beskrives som svært ustabil, med fravær av trygge framtidsutsikter og velferdsordninger. De unge kvinnene framstår å ha vært i en meget sårbar situasjon, kjennetegnet av statusfall, diskriminering, fattigdom, lav utdanning og arbeidsledighet, i tillegg til byrden av forsørgeransvar. Prostitusjon kan her oppfattes som å handle om fattigdom og følgelig være en overlevelsesstrategi. Imidlertid presenterer kvinnene også andre opplevelser som de definerte som problematiske og som i deres egne øyne var avgjørende for deres beslutning om å begynne med prostitusjon. Disse opplevelsene springer ut av et nytt fenomen de ble presentert for i overgangstiden fra kommunisme til kapitalisme i postsovjetiske land – forbrukerkulturen og nye mobilitetsforventinger. Flere av informantene i denne undersøkelsen uttrykker at trangen til å tilegne seg vestlige goder og ikke minst trangen til å se en annen verden, har vært viktigere drivkrefter enn bare det å tjene penger til livets opphold. Mange poengterer at det er en kombinasjon av disse forholdene som ligger bak deres beslutninger om å begynne med prostitusjon enten hjemme eller i utlandet.

Les mer...

Kamerun -et gryende reisemål for sexturistene

Posted in Aktuelt | By

Mens gatebildene i Norge og Europa i større grad enn noen gang preges av gateprostituerte av afrikansk opprinnelse, øker også sexturismen til de afrikanske landene. Sammenhengen mellom de to fenomenene er kanskje sterkere enn vi liker å tro.

Publisert av Mia C. Østergaard, religionshistoriker og rådgiver i CIPCRE, Kamerun
Dato: Fre 28. Desember 2007

I Kamerun er fiskerbyen Kribi med sine palmer og hvite sandstrender et yndet turistmål. Her, som i andre deler av landet, er prostitusjon et stort samfunnsproblem. I en undersøkelse gjennomført av The Cameroon Society for Prevention of Child Abuse and Neglect blant kamerunske jenter mellom ni og 20 år, er fire av ti av deltakerne involvert i prostitusjon.

Seksualitet er et tabubelagt tema i Kamerun og få studier tar for seg problemstillinger rundt prostitusjon. Dette gjør det vanskelig å si om undersøkelsen er representativ, men at prostitusjon er utbredt er det ingen tvil om. Hver by har sine ”gledesstrøk” og turistene i Kribi kommer til et allerede godt fungerende marked. Da jeg var i det sørlige Kamerun for å gjennomføre en kampanje mot seksuell utnytting av barn for min kamerunske arbeidsgiver, var jenter helt ned i 13-14 årsalderen arm i arm med hvite turister i pensjonistalder, dessverre et ganske vanlig syn på stranda i Kribi.

 

Prostitusjon for skolepenger
Å kunne betale skolegangen sin er en av grunnene til at unge jenter i Kribi prostituerer seg for både de lokales og turistenes penger. Rektor ved en ungdomsskole i byen forteller at omtrent 80 prosent av jentene ved skolen kommer fra landsbyer i omegnen. Jentene leier ofte rom i byen mens de går på skolen. Sannsynligvis er det mange av dem som prostituerer seg for å dekke utgiftene til skole og husvære. Rektor baserer antakelsen sin på at mange av jentene kommer fra familier med lite midler og at det er vanskelig for dem å skaffe seg inntekt på andre måter.

 

Menneskehandel
Prostitusjon i Kamerun har enda en skyggeside. Mange av de unge prostituerte er ofre for menneskehandel innen landets egne grenser, og familien utgjør ofte et viktig ledd i kjeden. I mange afrikanske land har storfamilien et ansvar for at alle medlemmene klarer seg. I praksis betyr det ofte at barn fra ressurssvake kjernefamilier gjerne sender ett eller flere av barna sine til de mer ressurssterke i storfamilien. Å vokse opp hos en tante eller en onkel eller hos noen enda lengre ute i familien er svært utbredt. En sosial ordning som har fungert for fellesskapets beste i århundrer. Men på samme måte som familiebåndene i stadig større grad svekkes i de vestlige landene opplever også mange afrikanske samfunn at storfamilien i mindre grad er seg sitt ansvar bevisst.

Tradisjonen med å sende barna til familiemedlemmer som klarer seg bedre er fortsatt svært utbredt, men de svekkede familiebåndene gjør at de som tar i mot en niese, nevø, eller en tremenning kanskje ikke føler et like stort ansvar for disse barna som for sine egne biologiske barn. Historiene om barn som utnyttes av sin forsørger er mange. Man hører også om barn og unge som selges av disse forsørgerne og utnyttes i lokale eller internasjonale prostitusjonsnettverk.

 

På gata i Europa
Andre unge prostituerte utnyttes av sine egne foreldre, som ute av stand til å finne andre alternativer, sender døtrene ut for å tjene penger. I Kribi blir barna sendt ut for å tilbringe natten med en hvit turist. Turistene er et mål for de prostituerte fordi de betaler bedre enn de lokale kundene, men også fordi de unge jentene og deres foreldre håper å møter en turist som vil ta jenta med til Europa. I et land der nærmere førti prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og mulighetene for en sikker økonomisk tilværelse er svært begrensede, ønsker mange å søke lykken i de rikere landene. Dette gjør mange av de unge til lette ofre for menneskehandel som uten å blunke takker ja til tilbud om giftemål og jobb. Tilbud som ofte viser seg å være skalkeskjul for menneskehandel og en framtid som prostituert på europeiske gater. Skulle en være skeptisk nok til å takke nei, er det alltid en annen jente som ikke vil la sjansen gå fra seg.

 

Kilder
Bureau International du Travail: «La traite des enfants aux fins d’exploitation de leur travail au Cameroun», 2005
CASPCAN : «Enfance en danger. L’exploitation sexuelle des jeunes filles à des fins commerciales au Cameroun»,  2004
France 2: «Envoyé Spécial: Cameroun, la nouvelle escale du tourisme pédophile»

Les mer...